Øl- og matfestivalen i Kubaparken


Den italofile Superkokken var i går på utdanning i ølens verden på festivalen som avsluttes på lørdag.

Superkokken ruslet rundt mellom de mange bodene der det bys på alt fra hamburgere til thaimat, og smaksprøver av øl fra mange deler av verden, store og små produsenter. Det han fikk en vekker på og syntes var interessant, var å smake på øl fra noen av de rundt 40 håndverks- og microbryggeriene i Norge.

Utrolig bredde og variasjon i smak og opplevelse. NORØL’s (Norske Ølvenners Landsforbund) Hylje Mortensen og Bent Engen fastslo med kompetent fagkunnskap at øl faktisk er mer anvendelig til mat enn vin. Ta f.eks. salat med en eddik-basert dressing – mange viner har problemer her. Øl kræsjer aldri med slik mat – det blir harmoni og komplementære smaker gjennom ølets sødme

Apropos anvendelighet; ‘Hesjeøl’ er faktisk det mest anvendelige ølet vi lager, det går til alt, sa en fornøyd Ole Richard Lund som var til stede fra Haand Bryggeriet i Drammen.

Vi prøvde også ‘Haandbakk’ fra samme bryggeri (se bildet ovenfor), et øl som ga Superkokken en overraskelse og mild åpenbaring; Et surt smakende øl – men et ‘utdanningsøl’ ifølge Mortensen. Enig, det er for viderekommende. Men for en smaksrikdom!

Superkokken har herved bestemt seg for å utdanne seg videre (les: smake mer og lære).

‘nøgne ø’s India Pale Ale var et fint startpunkt i så måte. Det er slutt på å kjøpe britisk bitter nå – nå vet han hva som gjelder.

Litt regelverks-malurt og tilbakemelding til arrangøren tillater Superkokken også å helle opp i all ølrusen: Festivalens bongesystem og smaksprøver i små glass medførte til uendelig lange køer.

La det heller inngå et ordentlig glass eller to i inngangsbilletten, så går det fortere unna. Og/eller del opp bodene i separate smaksprøveboder. Man ønsker gjerne å bruke litt tid på å velge øl før man prøvesmaker og spørre jentene og guttene bak disken.

Da kan de som skal kjøpe et glass øl og vet hva de skal ha gå direkte til disken og få det fort og greit.

§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§

En annen ting: Superkokken fikk i går innføring i norsk alkohol-regelverk. En øl-produsent har ikke lov til å gi produktinformasjon om sitt eget produkt, ei heller selge det. De hyggelige guttene og jentene som sto bak diskene kommer ikke fra produsentene selv. Det er ikke lov iht norsk regelverk.

Det produksjonsmessige, det omsorgsfulle håndverket, og det kulturelle – smaks-, drikke- og mat-messig, blir ikke ivaretatt ved kjøp av øl med slike regler. Hvilke andre produsenter får ikke lov til å selge og informere om sitt eget produkt, undrer Superkokken? På Superkokken virker det som om myndighetene i Norge aktivt ønsker å fremme alkolisme og få stemplet øl som rusmiddel som man skal ha et ubevisst forhold til. Hva er følgene av det? Statistikk over konsumert liter øl/innbygger går stadig opp i Norge. Er det ikke bedre at øl-konsumentene utdannes og bringes over på lavt kvalitets-konsum heller? Hvordan får man det til? Jo, ved å informere om kvaliteten i og produksjonen av produktet. Haand Bryggeriets Haandbakk-øl som tar to år å lage inkludert et år på rødvinsfat – og som dermed koster en del, bringer ikke opp statistikken for medvrkning til alkolisme i norske hjem nevneverdig.

Slik Superkokken ser det bidrar myndighetene gjennom lovgivning til det motsatte av det som er intensjonen bak:

– Sosial- og Justispolitikk: Fokus på billig industri-øl med følgene av økt alkoholkonsum
– Næringspolitikk: Konkurransevridning i disfavør av små-bedrifter
– Næringspolitikk: Aktivt gjøre det vanskelig for etablering av små håndverksbedrifter
– Landbrukspolitikk: Hindre landbruksutvikling og øke bruksnedleggelser ved nedprioritering av mat og drikkekultur
– Arbeidsmarkedspolitikk: Aktivt hindre å skape nye arbeidsplasser
– Kulturpolitikk: Aktivt hindre ivaretagelse av kulturelle og tradisjonelle verdier

Mye smått i Norge er politiker- og regelverksstyrt, også ift alkohol. Men dette er ikke bare småting. Det gjelder mennesker, arbeidsplasser, mat- og drikkekultur, stolthet og identitet. Når skal de ansvarlige begynne å se på de store tingene?


Stikkord:
, , , , ,


Del med andre:

1 kommentar

1 André O. Dybvig { 28.07.11, Kl: 08:11 }

Alkohollovgivingen i Norge hindrer de engasjerte, små bryggeriene i å nå ut og «utdanne» folk som interesserer seg for mat, øl og smaker. Derimot fremmer de store, tunge pilsnerfabrikker som lager «fyll på boks». Disse produsentene bruker store summer for å bremse utviklingen i det norske ølmarkedet. Haanbryggeriet er et av de mange, små, engasjerte bryggeriene i Norge som elsker håandverket sitt og lager mange gode ølvarianter for oss som bryr oss.

Legg til en kommentar